Jeg sitter ute på en holme. Det blåser kraftig, og jeg er svært redd. Hvordan jeg kom meg opp, husker jeg ikke, og enda verre blir det hvordan jeg skal komme meg ned. Jeg kommer sikkert til å sulte. Alt jeg har er en pizza. Jeg tar meg et stykke. Pizzaen smakte veldig godt. Men så tenker jeg med gru på hvordan jeg skal komme ned.  Til slutt forsøker jeg å klatre ned. Det er sikkert hundre meter ned ca. Plutselig faller jeg. Det føles som det ikke er noen ende. Så bråvåkner jeg. Åh, for et mareritt altså.

Jeg satte meg på bussen etter en lang og slitsom dag. Åh, for en dag altså. Jeg var så sliten. Så kommer det to eldre damer og setter seg rett bak meg. For noen skravlekopper altså. De var ikke stille et sekund. I tillegg snakket de så høyt at jeg ikke fikk til å tenke. Stemmene boret seg inn i meg. Skikkelig hverdagslig var det også. Kaklinga deres minte meg om papegøyene i dyreparken, bortsett fra at disse gjorde det mye høyere. Skulle gjerne bytta plass, men resten av bussen var full. Jeg ville gitt hva som helst for å bytte plass med noen akkurat nå, men så mye har jeg ikke.

Novelle

Ubeseiret herre, beseiret av liten gutt.