Jeg satte meg på bussen etter en lang og slitsom dag. Åh, for en dag altså. Jeg var så sliten. Så kommer det to eldre damer og setter seg rett bak meg. For noen skravlekopper altså. De var ikke stille et sekund. I tillegg snakket de så høyt at jeg ikke fikk til å tenke. Stemmene boret seg inn i meg. Skikkelig hverdagslig var det også. Kaklinga deres minte meg om papegøyene i dyreparken, bortsett fra at disse gjorde det mye høyere. Skulle gjerne bytta plass, men resten av bussen var full. Jeg ville gitt hva som helst for å bytte plass med noen akkurat nå, men så mye har jeg ikke.